Loggbok for langfart må tåle strømmangel og vaktskifter. Slik velger og fører du en loggbok for Skagerrak, Shetland, Lofoten og lengre havseilas.
Foto: Tim Marshall, Unsplash
En loggbok for langfart må virke når strømmen er knapp, når den som skriver er trøtt, og når det ikke er dekning på flere døgn. Den beste løsningen er nesten alltid to lag: en digital registrering som tar sporet av seg selv, og en loggbok på papir med en posisjon minst hver fjerde time. På en tur over Skagerrak eller til Shetland er det papiret som redder navigasjonen hvis elektronikken faller ut, og appen som gir deg hele sporet etterpå.
Hva en loggbok for langfart må tåle
| Krav | Hva det betyr i praksis | Hva du bør velge |
|---|---|---|
| Strømbudsjett | Plotter og autopilot trekker mest, telefonen lite | Lad telefonen når motoren går, ha powerbank som reserve |
| Uten nett | Ingen dekning midt i Nordsjøen | App som registrerer og lagrer lokalt |
| Reserve | Telefon eller plotter kan svikte | Papirbok, blyant, posisjon med faste mellomrom |
| Vaktskifte | Neste vakt må forstå situasjonen på ett minutt | Faste kolonner og en kort overleveringslinje |
| Posisjonsintervall | Bestemmer hvor langt du må bestikke tilbake | Hver time til hver fjerde time, etter farvann |
| Deling med land | Familie og kontaktperson vil vite at alt er bra | Avtalt meldingsrutine via satellitt |
Lange etapper fra Norge
De fleste norske langfarter starter med en av disse:
- Skagerrak: Kristiansand til Hirtshals er omtrent 70 nautiske mil, snaue 12 timer ved 6 knop. Tett trafikk gjør at timeføringen betyr noe, også på en kort kryssing.
- Nordsjøen til Shetland: Fra Bergensområdet til Lerwick er det omtrent 190 nautiske mil, drøyt 30 timer ved 6 knop. Her kommer en natt til sjøs og to vaktskifter eller flere.
- Nordover langs kysten: Vestfjorden fra Bodø til Svolvær er knappe 60 nautiske mil. Mange etapper, kaldere vann og vind som dreier fort rundt Lofoten.
- Atlanterhavet: Rundturen via Skottland, Irland eller Biscaya gir flere døgn på rad. Her blir hele rutinen under viktig.
Småbåtloven har ingen bestemmelse om loggbok for fritidsbåter, per november 2026. Plikten er altså ikke juridisk, men forsikringsselskap og myndigheter i andre land kan spørre etter opplysninger etter en hendelse. Sjekk kravene i landet du skal til før du drar.
Time- og vaktrutine
Hver time: tid, posisjon, kurs, fart, loggstand, vind, barometer og en kort merknad om noe har endret seg. Barometeret er tallet du angrer på at du ikke skrev ned, så det er det første du får på plass.
Ved vaktskifte, en linje som den neste kan handle på:
02.00 Overlevering til Kari: rv 285, 6,2 kn, SV 14 kn, 1 rev, barometer 1008 og fallende 2 hPa på 3 t. Skip i BB baugen 4 nm, CPA 0,9 nm. Motor av siden 19.40.
Den som går av, leser opp linjen og den som kommer på, signerer. Fem minutter ved vaktskiftet gjør at ingenting blir borte mellom vaktene.
Etter hver merkbar hendelse: seilskifte, motor på og av, sjøgangsendring, observasjon av skip, alt som ikke fungerer som før.
Posisjon på papir: hvor ofte og hvorfor
Regelen for papirlaget er enkel: hver time i Skagerrak og nær land, annenhver time på åpent hav, aldri sjeldnere enn hver fjerde time. Tallet kommer av hvor raskt usikkerheten vokser. Dette eksempelet er regnet for 6 knop, 5 grader kompassfeil, 5 prosent loggfeil og en ukjent strøm på 0,5 knop.
| Tid siden siste posisjon | Seilt distanse | Feil fra kompass og logg | Feil fra strøm | Samlet usikkerhet, om lag |
|---|---|---|---|---|
| 1 time | 6 nm | 0,6 nm | 0,5 nm | 1,1 nm |
| 2 timer | 12 nm | 1,2 nm | 1 nm | 2,2 nm |
| 4 timer | 24 nm | 2,4 nm | 2 nm | 4,4 nm |
| 6 timer | 36 nm | 3,6 nm | 3 nm | 6,6 nm |
Tallene er et eksempel. I en bredde på fire til fem nautiske mil finner du fortsatt både trafikkseparasjon og land, så fire timer er grensen du bør holde på. Merk posisjonene i papirkartet samtidig som du skriver dem. Da er kartet klart den natten alt annet går i svart.
Strømbudsjett
Mange bekymrer seg for telefonen, men det er sjelden den som tømmer forbruksbanken. Et eksempel for et døgn på en 38-fots båt på 12 volt:
| Forbruker | Snitt | Timer | Ah per døgn |
|---|---|---|---|
| Plotter | 1,5 A | 24 | 36 |
| Instrumenter | 0,5 A | 24 | 12 |
| AIS | 0,5 A | 24 | 12 |
| Autopilot | 3 A | 24 | 72 |
| Lanterner (LED) | 1 A | 8 | 8 |
| Kjøleboks | 2 A | 24 | 48 |
| Lading av telefon | 2 A | 2 | 4 |
| Sum | 192 |
Med 400 Ah i banken og 50 prosent utnyttelse har du 200 Ah å bruke. Eksempelet viser at én dag uten lading tar alt. Telefonen står for rundt 2 prosent av forbruket, mens autopiloten står for over en tredel. Skal du spare strøm, styrer du for hånd en vakt før du slår av registreringen.
Regelmessige oppdateringer
"Oppdatert" kan bety tre ulike ting på en langfart, og det lønner seg å skille dem:
- For mannskapet: vaktlinjen over. Skal være ferdig før vaktskiftet.
- For skipperen: en daglig gjennomgang ved samme klokkeslett av distanse, drivstoff, ferskvann, strøm, vær og plan videre.
- For folk i land: en kort melding fast én til to ganger i døgnet. Med en satellittmeldingsenhet holder det med posisjon og "alt vel". Har du Starlink eller lignende, kan du dele mer, men planlegg som om det ikke virker.
Avtal skriftlig med kontaktpersonen hvor lenge det kan gå uten melding, hvem de skal ringe, og hva båten heter. Taushet er ellers vanskelig å tolke hjemme.
Dele langfarten opp i dagsføringer
Et døgn på havet har ingen naturlig kveld, så bestem en fast deling, for eksempel kl. 12.00 lokal tid, eller UTC hvis du krysser tidssoner. Ved hver deling skriver du:
- seilt distanse siste døgn og samlet så langt
- motortimer og drivstoff
- vær og planen videre
- antall timer til neste hav eller havn, grovt anslått
Da blir det enkelt å lage etappeoversikten etterpå, og du ser om passasjen går som planlagt. Har du flere dager på rad, kan du også samle alt under ett tokt, se hvordan du fører en loggbok og hva som bør stå i den. En mer generell sammenligning finner du i digital loggbok eller papir.
Loggbok på langfart med Manta
Manta registrerer med iPhonens GPS og bevegelsessensorer uten annen maskinvare, i bakgrunnen og uten nett. Avgang, ankomst, motor på og av og ankring føres automatisk, og du legger inn vær, seilskifter og observasjoner med ett eller to trykk. Vil du ha dagsavsnitt, kan du avslutte og starte et nytt opptak ved samme klokkeslett hver dag og samle turene i et tokt. Med Pro kan følgere se båten på en nettlenke uten app. Det krever internett om bord, og uten nett fortsetter Manta å registrere og sender posisjonene når dekningen er tilbake. Papirlaget bør du beholde uansett. Les mer under automatisk loggbok.
Spørsmål
Hvilken loggbok er best for langfart og havseilas?
Den beste løsningen er en kombinasjon. La en app eller plotteren registrere sporet, og ha en enkel loggbok på papir med posisjon, kurs, fart, barometer og vind. Velg papirbok med faste kolonner, og en app som virker uten nett.
Må jeg føre loggbok når jeg seiler til Shetland eller Danmark?
Småbåtloven har ingen bestemmelse om loggbok for fritidsbåter (per november 2026). Andre lands myndigheter kan ha egne krav til dokumenter og melding ved ankomst, så sjekk landet du seiler til før du drar.
Hvor ofte bør jeg skrive posisjonen på papir?
Hver time i Skagerrak, nær land og i trafikkert farvann. På åpent hav holder det med annenhver time eller ved hvert vaktskifte, og aldri sjeldnere enn hver fjerde time.
Hvordan holder jeg familien hjemme oppdatert uten mobildekning?
Med en satellittmeldingsenhet eller internett over satellitt, for eksempel Starlink. Avtal på forhånd hvor ofte du melder deg, og hva de skal gjøre hvis en melding uteblir.
Manta gjør dette for deg
Automatisk loggbok for seiling
Manta merker når du kaster loss, stagvender, jibber, ankrer eller fortøyer, og fører det inn i loggboken av seg selv. Alle automatiske føringer kan endres.
