Krengning

Krengning er vinkelen en seilbåt legger seg over til den ene siden med, presset av vinden i seilene. Kjølen og skrogformen holder imot og retter båten opp igjen; der de to kreftene er i balanse, finner båten sin krengningsvinkel. En båt krenger mot le, bort fra vinden.

Hvor mye er riktig

Litt krengning er normalt og hører med til seiling. Over et visst punkt koster den likevel mer enn den gir:

• båten får mer avdrift og blir tregere,
• båten blir mer luvgjerrig: den vil opp mot vinden, og roret må bremse for å holde imot,
• livet om bord blir tyngre, og faren for å bli lagt ned av et vindkast øker.

De fleste enskrogsbåter seiler best på kryss med moderat krengning. Står ripa stadig i vannet, er det som regel på tide å ta ned kraften.

Mindre krengning

Slakk storskjøtet eller slipp skjøtevogna mot le i kastene, gjør seilene flatere, flytt mannskapet til lo, og holder ikke det, rev.

Krengning, rulling og slagside

Krengning kommer av vinden og er ganske stabil. Rulling er svingingen fra side til side i bølger, verst på lens. Slagside er en skjevhet som ikke avhenger av vinden, for eksempel på grunn av ujevn last.