Skalaen fra 0 til 9 som beskriver sjøtilstanden ut fra bølgehøyden, fra speilblank sjø til ekstrem sjø.
Douglas-skalaen beskriver sjøtilstanden i ti trinn, fra 0 (stille, speilblank) til 9 (ekstrem). Den har navn etter Henry Percy Douglas, en offiser i Royal Navy som utviklet den tidlig på 1900-tallet. Hvert trinn står for et intervall av bølgehøyder, strengt tatt den signifikante bølgehøyden for vindsjøen.
Skalaen
| Kode | Betegnelse | Bølgehøyde |
|---|---|---|
| 0 | Stille (speilblank) | 0 m |
| 1 | Stille (krusninger) | 0–0,1 m |
| 2 | Smul sjø | 0,1–0,5 m |
| 3 | Lett sjø | 0,5–1,25 m |
| 4 | Moderat sjø | 1,25–2,5 m |
| 5 | Grov sjø | 2,5–4 m |
| 6 | Svær sjø | 4–6 m |
| 7 | Høy sjø | 6–9 m |
| 8 | Svært høy sjø | 9–14 m |
| 9 | Ekstrem sjø | over 14 m |
Vindsjø og dønning
Den opprinnelige skalaen har en egen del for dønning (bølger som har vandret bort fra vinden som laget dem) gradert etter lengde og høyde. I daglig bruk betyr «sjøtilstand 4» som regel bare vindsjøen.
Sjøgang og vind
Vind og sjøgang henger sammen, men er ikke det samme: sjøen trenger tid og åpent vann (strøklengde) for å bygge seg opp, og den bruker en stund på å legge seg etter at vinden har løyet. Mot strømmen blir bølgene kortere og brattere. Mer i guiden Sjøgang og bølger.
Manta gjør dette for deg
Værlogg for hver seiltur
Hver tur viser vind, sjøgang og vær for hver time. Der instrumentene er stille, fyller Apple Weather hullene.
