Lage eget polardiagram for seilbåten: metode og eksempel

For å lage eget polardiagram må du kalibrere instrumentene, seile jevne strekninger ved faste vindvinkler og vindstyrker, luke bort alt som ikke er ren seiling, og finne en høy persentil av farten i hver gruppe. Gjort for hånd tar det noen helger, og med loggede data tar det mye mindre. Resultatet viser hva akkurat din båt, med dine seil og din last, faktisk gjør. Hvordan du bruker det, står i slik leser du et polardiagram.

Hvorfor konstruktørpolarer avviker

Konstruktørpolarer og ORC-polarer beregnes med et VPP-program for et rent skrog, gode seil og flatt vann. En polar er i tillegg bare et anslag, siden den ikke fanger sjøgang, begroing, mannskap og avdrift. Med turlast, lazyjack, en sprayhood og litt grønt under vannlinja taper båten fart. Forskjellen er mindre på bidevind i lett vær og større med sjøgang på låringen.

Lage eget polardiagram: kalibrering først

Feil i logg og vind går rett inn i polaren, så dette må på plass først.

• Logg. Finn en målt distanse uten trafikk, og kjør den med jevn fart begge veier. Da oppheves strømmen. Eksempel: 2,00 nm på kartet, loggen viser 2,12 nm den ene veien og 2,02 nm den andre, altså 2,07 nm i snitt. Faktoren blir 2,00 ÷ 2,07 = 0,966, så loggen må justeres ned med 3,4 prosent.
• Kompass. Sammenlign med kjente overett, eller med GPS-kurs i stille vann uten strøm, på flere kurser. Skriv avviket for hver.
• Vindvinkel. Kryss med like vinkler på begge halser i jevn vind. Viser instrumentet 27 grader på den ene halsen og 33 på den andre, står giveren 3 grader skjevt.
• Vindstyrke. Sjekk mot en annen kilde og juster for høyde. Værmeldinger og mange konstruktørpolarer gjelder 10 meter over havet, mens en mastetoppgiver på en seilbåt gjerne står høyere og viser mer. Bruk samme høyde hele veien.

Noter også skrogets tilstand, last, tank, seilsett og rev. To polarer med ulikt seilsett er to polarer.

Hvilke data du må samle inn

Husk at polaren bygger på sann vind, se sann og tilsynelatende vind.

• Sanne vindvinkler å seile: 40, 45, 52, 60, 75, 90, 110, 120, 135, 150, 165 og 180 grader. Bytt ut de første tre med din egen beste kryssvinkel.
• Vindstyrker: 6, 8, 10, 12, 14, 16 og 20 knop er vanlige grupper.
• Lengde på strekningen: minst 30 sekunder er det minste som gir noe, men sikt på to til fem minutter. Vinden er sjelden helt jevn, så lange strekninger er lettere å midle.

Solgangsbrisen på Sørlandet en ettermiddag i juli er ofte jevn nok til å kjøre mange vinkler på rad i samme vindstyrke. Fra Oslofjorden har du ofte mer byger, og det gir kortere brukbare strekninger. Tidevannsstrømmer i Nord-Norge og rundt Lofoten gjør at du bør seile nær stille vann, og helst bare bruke loggfart.

Filtrering

Ta bort alt som ikke er jevn seiling:

• motor på
• stagvendinger, jibber og seilskifter, pluss 30 sekunder før og etter
• surfetopper og fart over skrogfart i sjøgang
• strekninger der vinden varierer mer enn et par knop
• sterk strøm, og alt der du bare har GPS-fart
• rev eller seilsett som ikke hører til gruppen

Bruk fart gjennom vannet fra loggen. SOG inneholder strøm og er bare brukbart der det ikke er strøm.

Gruppering og valg av verdi

Del data i grupper på 10 grader og 2 knop, for eksempel 85 til 95 grader og 11 til 13 knop. Innen hver gruppe velger du en verdi. Middeltall trekkes ned av alle gangene du ikke trimmet riktig, og maksimum trekkes opp av en bølge. En høy persentil gir det båten gjør når den er riktig seilt, og mange velger 90 prosent eller 95 prosent.

Et eksempel med ti strekninger ved TWA 90 og TWS 12 knop:

Middeltall er 6,4 knop. Maksimum er 7,4 knop, og det var surfing på en bølge. Den 90. persentilen av ti verdier er den niende, altså 6,6 knop. Det er verdien du tar med.

Regneeksempel på en polartabell

Tallene under er et eksempel, ikke en virkelig båt.

Tabellen kan fylles for hånd eller i et regneark, fra notater du tar underveis. Har du NMEA-data, kan du eksportere fra gatewayen og filtrere i et regneark eller med et lite skript. Oppskriften er den samme, bare med mange flere punkter. Hvordan du får data fra instrumentene over på telefonen, står i data fra plotteren på iPhonen.

Sikt på minst fem strekninger i hver gruppe før du stoler på verdien, og merk gruppene som har færre. Som erfaring gir 10 til 15 timers jevn seiling en brukbar første skisse av det vanligste vindområdet. Ytterpunktene, under 6 knop og over 20, tar lengre tid å fylle.

Bruke polaren

VMG-vinkler. Regn fart × cos(TWA) for hver vinkel. Eksempel for TWS 12: 5,0 knop ved 40 grader gir 3,8 knop, 5,6 knop ved 45 grader gir 4,0 knop, og 5,9 knop ved 50 grader gir 3,8 knop. Beste kryssvinkel er her 45 grader.

Målfart. Skriv opp målfart for vanlige vinkler og vindstyrker i cockpiten. Da ser du fort om båten henger etter.

Ruting. Bruk polaren i et rutingprogram, og lag gjerne en versjon der du trekker fra noen prosent for last og begroing. Er polaren for optimistisk, blir ankomsttiden feil.

Polardiagram i Manta

Manta lager polaren per båt fra strekninger seilt med motoren av, med vind og fart fra tilkoblede instrumenter. Det krever instrumenter, og polaren er en Pro-funksjon. Prikkene viser vinklene du faktisk har seilt, linjen mellom dem er anslått, og diagrammet viser hvor komplett polaren er så langt. Ytelsesprosenten sammenligner farten din med polaren: 100 prosent er en realistisk målfart ut fra båtens egne registreringer, og fra 90 prosent regnes som godt seilt. Du slipper manuell gruppering, men kalibreringen må du fortsatt ta selv. Les mer under polardiagram.