Hvor ofte bunnstoff? Når båten må stoffes på nytt

Hvor ofte bunnstoff må males, kommer an på produktet og farvannet: myke og harde bunnstoffer gjerne hvert år, selvpolerende som regel annethvert år. Ligger båten i kaldt, lite salt vann med kort sesong, kan du noen ganger strekke intervallet. Ligger den sør i varmt, salt vann hele året, må du ofte male oftere. Avgjørelsen tar du når båten står på land og du ser på skroget.

Typer bunnstoff og hvordan de eldes

Intervallene kommer fra Finn.no og Jotun, og produktene varierer. Jotun oppgir for eksempel at NonStop Supreme holder to sesonger, med to strøk første gang og deretter ett strøk annethvert år. International skriver at SPC egner seg når lengre intervaller er viktig, og at hardt bunnstoff passer for raske båter, båter i ferskvann og regattaseilere som vil pusse overflaten. Jotun anbefaler selvpolerende til de aller fleste båter og hardt til båter som ofte står på henger. For båter i ferskvann har Jotun et biocidfritt produkt, Watershield.

Hvor ofte bunnstoff må males: det som avgjør

• Salt, brakk eller ferskt. Oslofjorden indre er brakkere enn ytre kyst. Begroingen er ofte svakere i brakkvann, og bunnstoff som krever salt for å eroderes kan virke annerledes. Les databladet.
• Temperatur. I varmt vann vokser det mer. Sørlandet om sommeren vokser mer enn Lofoten.
• Sesong. En kort sesong i nord med båt på land fra oktober gir mindre tid i sjøen enn helårsliggende båt i Bergen.
• Bruk. En båt som seiler ofte, holder seg renere enn en som ligger i ro.
• Opptak og henger. Står båten på henger eller i tørrlager, er det ofte unødvendig med bunnstoff.

Vurdere skroget ved opptak

1. Når båten er oppe, mens skroget er vått: se hvor begroingen sitter. Tynn slim er vanlig. Rur og skjell midt på skroget betyr at bunnstoffet er slutt der.
2. Se på fargen. Nedsliten farge, særlig ved baugen og vannlinjen, viser hvor filmen er tynnest.
3. Sett tommelfingerneglen mot bunnstoffet på et lite område. Gir det flak, eller kommer fargen av ved berøring, er det lag som ikke henger fast.
4. Mål tykkelsen hvis du har tykkelsesmåler, og noter det.
5. Ta bilde av hele skroget, og skriv hvor ofte du så rur. Da kan du sammenligne fra år til år.

Lag som bygger seg opp, og når det må fjernes

Mykt bunnstoff bygger tykke lag. Når de begynner å flake, må du skrape ned til fast underlag før du maler på nytt, ifølge Finn.no. Skrap gjerne rett etter opptak, mens skroget er fuktig. Bytter du type, må du pusse og bruke primer. International skriver at selv eroderende bunnstoff kan bygge seg opp over tid og bli ustabilt, hvis du legger på for mye hver gang.

Vask i sesongen

Noen børster skroget i sjøen. Hardt bunnstoff tåler det, mens mykt og selvpolerende slites unødvendig. Ved opptak spyler du av løst bunnstoff på en spyleplass, og for NonStop Supreme oppgir Jotun høyst 80 bar. Sjekk reglene i havna før du børster i sjøen.

Regler i Norge

Reglene under er per november 2026, og de kan bli endret. Sjekk hos Miljødirektoratet, Statsforvalteren og kommunen din.

• Biocider. Bunnstoff med biocider er et biocidprodukt etter biocidforskriften, som bygger på EUs regelverk. Miljødirektoratet fører listen over godkjente produkter, og noen produkter kan være lovlige etter overgangsregler uten å stå på den.
• TBT. Forbudt å bruke siden 2003, ifølge Miljødirektoratets høringsnotat. Gamle lag kan fortsatt inneholde det.
• Kobbergrenser. Vi har ikke funnet en egen norsk grense for kobber i bunnstoff for fritidsbåter, eller et eget forbud i ferskvann, i materialet fra Miljødirektoratet. Sjekk produktets godkjenning.
• Vask og spyling. Høringsnotatet sier at det ikke finnes egen regulering av nye utslipp fra småbåthavner utover den generelle plikten i forurensningsloven til å unngå forurensning.
• Forslaget for Oslofjorden. Miljødirektoratet foreslår en lokal forskrift for havner og opplagsplasser med 200 båtplasser eller mer, fra svenskegrensen til fylkesgrensen mot Agder. Det skal være øremerket spyleplass med oppsamling og rensing av spylevannet, og støv og skrapemasse skal samles opp og leveres til lovlig avfallsanlegg. Forskriften er foreslått å tre i kraft 1. januar 2027, og høringsfristen var 1. mars 2026. Vi har ikke kunnet bekrefte om den er vedtatt.
• Kommunale regler. Noen kommuner har allerede regler. I Asker skal leietakere med vinteropplag ha spyleplass med rensesystem for spylevann, og spylevann med miljøfarlige stoffer skal håndteres som miljøfarlig avfall, ifølge Stortingets Innst. 45 S.

Høringsnotatet viser at dette er mer enn formaliteter. Cowi har anslått at opp mot to tredeler av utslippene av biocider skjer mens båter vedlikeholdes på land, og høytrykksspyling på spyleplass er aktiviteten som gir høyest utslipp, særlig når bunnstoffet er sprukket.

Sikkerhet og avfall

Bergen kommune anbefaler presenning under båten, oppsamling av slipestøv og støvsuger med HEPA-filter. Bunnstoff og malingsrester skal sorteres som farlig avfall, og har ikke havna mottak, leverer du det på nærmeste miljøpark. Miljødirektoratets høringsnotat viser til danske tester der sliping med tilkoblet industristøvsuger fanget 99 prosent av støvet. Jotun anbefaler hansker, vernebriller og heldekkende klær når du maler. Sliping gir støv du ikke vil puste inn, så bruk støvmaske med riktig filter. Følg sikkerhetsdatabladet.

Tørketid og sjøsetting

Les produktets datablad for tørketid før sjøsetting og lengste tid mellom påføring og sjøsetting. Jotun advarer om at under 5 °C blir tørketiden betydelig lengre, og at overflaten i skyggen kan være kaldere enn lufta. Stor temperaturforskjell om kvelden gir dugg i filmen. Rør godt, for det aktive stoffet synker.

Når båten først står på land, kan andre jobber tas samtidig, se hvor ofte motoren må ha service og vedlikeholdslogg for båt.

Bunnstoff i Manta

Med Pro fører du bunnstoffing som en egen type i vedlikeholdsloggen, med bilde av skroget ved opptak, notater og dato. Du kan også legge inn en påminnelse hver sesong eller annethvert år, og når du markerer jobben som gjort, starter intervallet på nytt fra den dagen. Les mer under vedlikeholdspåminnelser.